Ja ja, man kan ikke alltid lykkes...

Jeg lykkes ikke alltid på kjøkkenet. Noen ganger går det bare ikke som man hadde tenkt. Jeg føler meg mye ærligere hvis jeg bruker denne bloggen til å fortelle om bommertene også, og ikke bare om de vellykkede måltidene. Så her kommer det en bommert. 

Jeg hadde så lyst på noe med valmuefrø på seg. Men jeg har aldri brukt valmuefrø til noe annet enn brød før, så det gjaldt å tenke nytt. Valmuefrø har jo en sånn deilig nøttete smak, så de må jo passe bra til det meste? Så jeg laget en kålstuing med valmuefrø. Stekte spisskål lett i litt godt smør, skviste litt sitronsaft over og kokte inn litt creme fraiche i kålen før jeg drysset rikelig med valmuefrø over. Høres ikke det godt ut da?

Det var ikke skrekkelig og katastrofalt og fullstendig uspiselig. Det var bare noe jeg aldri kommer til å lage igjen. 

Jeg gir ikke opp tanken på kål og valmuefrø-kombinasjonen altså. Jeg tror det kan bli bra. Bare ikke akkurat sånn som det ble i dag. Kanskje det blir veldig mye bedre uten sitronskvis? Bare vent, plutselig en dag kommer det en vidunderlig oppskrift på en himmelsk valmuekål.

I mellomtiden var skinkebiff med bretagnesaus en god middag.

 

 Selv om jeg ikke likte smaken så godt, så likte jeg utseendet på valmuekålen. Det er litt gøy med prikker da. Er det ikke?