Kålchips

På jakt etter gode lavkarbo oppskrifter ender jeg ofte opp på utenlandske matblogger og lavkarboblogger. Det har vært en slags farsott på mange av disse bloggene det siste halvannet året - nemlig kålchips (eller kale chips). Og den siste tiden har jeg sett at denne litt kuriose oppskriften har dukket opp på norske blogger også. Kålchipsen blir lovpriset og skrytt opp i skyene. "Det er fantastisk! Sunn chips!"

Det er ikke så lett å få tak i hovedingrediensen, grønnkål, her i Norge. Merkelig egentlig, for det skal være en grønnsak som er lettgrodd, og som er veldig god til blant annet supper og stuinger. Det beste du kan håpe på sånn til hverdags er frossenvarianten, som slettes ikke kan brukes i denne oppskriften. Men her om dagen snublet jeg over en stor bukett grønnkål på bondens marked. Så da var jeg bare nødt til å handle inn for å teste denne sagnomsuste chipsen.

Resultatet... Vel... Jeg ble skuffa. Jeg tror jeg er den første i verdenshistorien som ikke liker disse kålchipsene. De er på et vis fascinerende og morsomme. Det er noe naturlovstridig i det at disse bladene blir så crispy at det knaser potetgullaktig i munnen når du spiser dem. Men godt? Nei, ikke spesielt. Ganske kjedelig, med en litt kjip bismak.

Det er mulig jeg gjorde noe feil. Kanskje hadde jeg likt dem bedre med krydder eller eddik. Kanskje jeg stekte dem for lenge? Jeg vet ikke. Men jeg kommer ikke til å lage dem igjen. Så neste gang jeg snubler over den sjeldne grønnkålen, så blir det suppe på meg.

I tilfelle du ikke lar deg skremme av at jeg ikke likte dem, så viderebringer jeg oppskriften i alle fall.

1 liten bunt grønnkål

litt olivenolje

sjøsalt etter smak

evt. annet krydder du måtte like og/eller eddik
_______________________________________________________________________________

Skjær de krusete bladene fra den grove midtstilken, og del bladene i passe store biter. Ha bladene i bolle og risle olivenolje og salt over. Bruk hendene og bland alt godt sammen slik at olje og salt fordeles godt utover grønnkålen.

Fordel grønnkålbladene utover en bakepapirkledt stekeplate. Pass på at det bare er et lag.

Stek grønnkålen på ca. 150 grader i ca. 20 minutter, eller til de er crispy.

Ikke så godt som jeg hadde håpet på.

Ja ja, man kan ikke alltid lykkes...

Jeg lykkes ikke alltid på kjøkkenet. Noen ganger går det bare ikke som man hadde tenkt. Jeg føler meg mye ærligere hvis jeg bruker denne bloggen til å fortelle om bommertene også, og ikke bare om de vellykkede måltidene. Så her kommer det en bommert. 

Jeg hadde så lyst på noe med valmuefrø på seg. Men jeg har aldri brukt valmuefrø til noe annet enn brød før, så det gjaldt å tenke nytt. Valmuefrø har jo en sånn deilig nøttete smak, så de må jo passe bra til det meste? Så jeg laget en kålstuing med valmuefrø. Stekte spisskål lett i litt godt smør, skviste litt sitronsaft over og kokte inn litt creme fraiche i kålen før jeg drysset rikelig med valmuefrø over. Høres ikke det godt ut da?

Det var ikke skrekkelig og katastrofalt og fullstendig uspiselig. Det var bare noe jeg aldri kommer til å lage igjen. 

Jeg gir ikke opp tanken på kål og valmuefrø-kombinasjonen altså. Jeg tror det kan bli bra. Bare ikke akkurat sånn som det ble i dag. Kanskje det blir veldig mye bedre uten sitronskvis? Bare vent, plutselig en dag kommer det en vidunderlig oppskrift på en himmelsk valmuekål.

I mellomtiden var skinkebiff med bretagnesaus en god middag.

 

 Selv om jeg ikke likte smaken så godt, så likte jeg utseendet på valmuekålen. Det er litt gøy med prikker da. Er det ikke?